Humant immunsviktvirus (HIV) påvirker immunforsvaret ved å ødelegge CD4-celler, en type hvite blodlegemer som kan bekjempe infeksjoner. Tap av disse cellene gjør det vanskelig å bekjempe infeksjoner og noen HIV-relaterte kreftformer. Uten HIV-behandling kan viruset gradvis ødelegge immunforsvaret ved å utvikle seg til AIDS, det ervervede immunsviktsyndromet, det siste stadiet av HIV-infeksjon. Ikke alle med HIV utvikler AIDS.
Behandlingstyper for HIV (AIDS)
Til dags dato finnes det ingen behandlinger for å bekjempe HIV, selv om antiretroviral behandling (ART) på en eller annen måte kan kontrollere viruset. Dette betyr at HIV-positive mennesker kan leve lange og sunne liv. Forskningen er nå rettet mot to mulige kurer. Funksjonell kur tar sikte på å redusere HIV til permanent uoppdagbare og ufarlige nivåer, men noen gjenværende virus kan fortsatt være igjen. Noen tror at antiretroviral behandling effektivt er en funksjonell kur, men de fleste anser det som noe som undertrykker viruset uten behov for kontinuerlig antiretroviral behandling. Andre typer forskning tar sikte på å søke en steriliserende kur som er i stand til å utrydde viruset fullstendig fra kroppen, men dette er en kompleks og risikabel måte. Det er bare én kjent person som har blitt kurert på denne måten: Timothy Brown , også kjent som « Berlin-pasienten ». Det finnes oppmuntrende tester på HIV-vaksiner, men de er bare delvis beskyttelse: forskere og vitenskapsmenn tror at vi kan finne en kur mot HIV, et virus som vi vet mye om i dag. I 2007–08 ble Brown behandlet med cellegift og benmargstransplantasjon (for behandling av leukemi), etter å ha blitt født av en person som var naturlig resistent mot HIV. Brown ble deretter frisk fra HIV uten at forskere forsto årsaken. Dessverre kan benmargstransplantasjoner være farlige, så de er ikke en praktisk løsning for å behandle seg selv fra HIV.
Hva er de medisinske behandlingene for HIV/AIDS?
Det finnes ulike medisinske behandlinger for HIV/AIDS, avhengig av hvilken atferd de viser overfor viruset. En første type er representert av medisiner som blokkerer eller endrer enzymene som HIV trenger for å lage kopier av seg selv , og dermed reduserer mengden HIV i kroppen. Disse er: Nukleosid revers transkriptasehemmere ( NRTI-er ), som er i stand til å blokkere revers transkriptase-enzymet; ikke-nukleosid revers transkriptasehemmere ( NNRTI-er ) som binder seg til og senere endrer revers transkriptase-enzymet; Integrasehemmere som blokkerer integrase-enzymet; Proteasehemmere ( PI-er ) som blokkerer protease-enzymet. En andre gruppe HIV/AIDS -behandlinger er representert av medisiner som kan forstyrre virusets evne til å infisere cellene i immunsystemet CD4: Fusjonshemmere blokkerer HIV fra å komme inn i cellene; CCR5-antagonister og post-attachment-hemmere blokkerer forskjellige molekyler på CD4-cellene. I noen andre tilfeller foretrekker folk å bruke mer enn én medisin, som farmakokinetiske forsterkere, som øker effekten av visse HIV/AIDS-medisiner, og bremser nedbrytningen av den andre medisinen, eller multilegemiddelkombinasjoner, inkludert en blanding av to eller flere forskjellige HIV/AIDS-medisiner.
Hva skal man gjøre ved HIV/AIDS?
Når viruset er diagnostisert, er det viktig å begynne å ta HIV/AIDS-medisiner så snart som mulig, spesielt i tilfeller av: graviditet; har fastslått at du har fått AIDS; ved noen HIV-relaterte sykdommer og infeksjoner; har en tidlig HIV-infeksjon (de første 6 månedene etter HIV-infeksjon). Det er avgjørende å ta medisiner hver eneste dag; å glemme de daglige dosene som legen din anbefaler eller å følge en regelmessig tidsplan kan føre til at HIV-viruset blir resistent mot medisiner.
Kan hende du også liker
Hvorfor HIV-testing er så viktig i dag
Viktigheten av HIV-testen (humant immunsviktvirus) ligger i å oppdage HIV-infeksjon før den degenererer til AIDS (ervervet immunsviktsyndrom), det mest avanserte stadiet av infeksjonen.
Hvilke HIV-medisiner er godkjent av FDA?
ART antiretroviral behandling er den nåværende medisinske behandlingen mot HIV. Den anbefales for alle personer med HIV, og bør iverksettes så snart som mulig.
Hva er de vanlige symptomene på HIV?
Den eneste måten å være sikker på at du har blitt smittet med HIV-viruset er å bli testet. Det er ikke mulig å bare stole på symptomer for å vite din virkelige helsetilstand.
Hørselstap: ting du bør vite før du kjøper et høreapparat
Det er ikke lett å velge et høreapparat, spesielt hvis du aldri har brukt et. De finnes i forskjellige former, farger og teknologinivåer. Den første faktoren når du skal bestemme hvilket høreapparat du skal velge, er hørselstapet ditt, som kan variere fra veldig mildt til alvorlig. Deretter må du vite hva du ønsker at det… Continua a leggere Hørselstap: ting du bør vite før du kjøper et høreapparat
Liten lymfocytisk lymfom (SLL): Symptomer og behandlinger, årsaker og diagnose
Liten lymfocytisk lymfom (SLL) er en kreftform i immunsystemet. Den påvirker infeksjonsbekjempende hvite blodlegemer kalt B-celler. SLL er en type ikke-Hodgkins lymfom, som sammen med kronisk lymfatisk leukemi (KLL) indikerer samme type sykdom, behandlet på samme måte. Mens kreftcellene ved SLL primært befinner seg i lymfeknutene (både B-type, i 90 % av tilfellene, og T-type),… Continua a leggere Liten lymfocytisk lymfom (SLL): Symptomer og behandlinger, årsaker og diagnose
Diabetes type 2: Epidemiologi og forebygging
Diabetesepidemiologi Diabetes er en svært vanlig sykdom. Nye oppdaterte data fra det nye Diabetes Atlas fra International Diabetes Federation (IDF) viser at mer enn 34 millioner amerikanere har diabetes (1 av 10 personer), hvorav omtrent 90–95 % har diabetes type 2. I Storbritannia er situasjonen litt bedre: med nesten 4 millioner pasienter har omtrent én… Continua a leggere Diabetes type 2: Epidemiologi og forebygging
Liten lymfocytisk lymfom (SLL): Statistikk, årsaker og diagnose
Liten lymfatisk lymfom (SLL) er en kreftform i immunsystemet som påvirker de hvite blodcellene som bekjemper infeksjon, kalt B-celler. SLL er en type ikke-Hodgkins lymfom, i likhet med kronisk lymfatisk leukemi (KLL). Begge krefttypene er i utgangspunktet den samme sykdommen, og behandles på nesten samme måte. Forskjellen mellom de to krefttypene gjelder hvilken del av… Continua a leggere Liten lymfocytisk lymfom (SLL): Statistikk, årsaker og diagnose